Spekter

Hypotese

Jeg tror lystoffrøret vil vise et emisjonsspekter fordi lystoffrøret er fylt med spesifikke gasser.

Stearin og sollys vil være sammenhengende og vise alle fargene, siden det er naturlig lys.

Lystoffrør	Emisjonsspekter
Stearinlys	Sammenhengende
Solys	Sammenhengende
Glødepære	Absorbsjonspekter

Lystoffrøret viste et emisjonsspekter som jeg sa fordi det er fylt med lysende gasser. Når vi ser på lysende gass gjennom et spektroskop ser vi bare lys ved noen spesielle bølgelengder. Hvilke bølgelengder vi ser kommer an på gassen i lysstoffrøret

Stearinlyset hadde et sammenhengende spekter. Når vi ser på lyset gjennom spektroskopet ser vi lyset fra glødende sotpartikler i flammen. Siden sotpartiklene er faste stoffer ser vi et sammenhengende spekter. Dette spekteret inneholder alle fargene.

Sitronbatteri

Batteri + Dainielcelle Utstyr til begge øvelser Sitron Begerglass 2x Voltmeter Kabler som kan lede strøm 2x Kobber mynt Zink Sinkionløsning Spiker Kobberionløsning Spenningsrekka Periodesystem Tykt papir dekket i kaliumnitratløsning (Salt bro) Kobberstang Sinkstang Hypotese: Sitronen tror jeg vil fungere som ett A-Batteri, det vil avgi i underkant av 1.5 Volt, som kan gjøre at vi får lys i dioden vår. Jo lengre unna på spenningsrekka de to metallene står fra hverandre, jo høyere spenning blir dannet. Sitronbatteri Ved hjelp av redoksreaksjonen frigjør et batteri energi. Energien som frigjøres bestemmer spenningen. For å klare å lage mest mulig energi må man bruke to stoffer som står langt unna hverandre i spenningsrekka. Redoksreaksjonen er en kjemisk reaksjon der ett stoff blir redusert, og et annet blir oksidert. Fremgangsmåte: Vi begynte med å rulle sitronen på bordet for å få veske inne i sitronen. Dette gjorde vi fordi det er nemlig vesken som gjør at det blir spenning/strøm. Så fant vi fram voltmeteret, kobbermynten, sinkplaten og strømkabler for å feste inn i sitronen. Det endte med å gi oss 1.0 volt på voltmetret, det var ikke nok strøm til at dioden fikk lys. Det blir en redoksreaksjon som skjer, siden sinken gir fra seg elektroner (oksideres), og kobberet får elektroner (reduksjon). Siden sink ligger høyere opp på spenningsrekka enn kobber så vil det gi fra seg elektroner til kobber, og dermed skape en reaksjon. Observasjoner: Når vi brukte kobber og sink så fikk vi rundt 0.9 volt på voltmeteret, men når vi bytta ut begge metallene til magnesium og bly (som ligger langt fra hverandre på spenningsrekka), så fikk vi nesten 1,3 volt på voltmeteret. Dette skjer fordi disse metallene lager mer spenning, og reagerer mer på hverandre enn kobber og sink. Konklusjon: Det ble dannet strøm som jeg trodde ved hypotesen. Sitronen er ikke et spesielt bra batteri, siden det avgir mer en rundt 1.3 volt. Selv om vi bytta til både bly og magnesium så fikk det ikke dioden til å lyse. En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet oksidert. Hensikt med forsøket: Lage strøm ved å bruke en salt bro. 1.7 volt Hypotese: Jeg tror vi får til å få mer spenning enn det vi gjord med sitronen, siden dette er en lukket krets, så blir det en større spenning og kan derfor kanskje gi lys til dioden. Fremgangsmåte og resultater: Vi begynte med å helle Kobberionløsning i det ene begerglasset som vi hadde funnet fram, deretter helte vi Sinkionløsning i det andre glasset. Så satt vi fram voltmeteret igjen, og så satt vi kablene på innretningen og på hver sin stang (Kobber og sink). Så satt vi sinkstangen oppe i glasset med sinkionløsning og kobberstanga oppe i glasset med kobberionløsning. Så brettet vi 5 papirark sammen og dykket dem i kaliumnitratløsning, så la vi den oppe hvert av glassene, derav fikk vi strøm, og en spenning på 1,7 volt. Observasjoner: Vi fikk aldri dioden til lyse, for det var ikke nok volt til å få pæra til å lyse, men det var fortsatt mer volt enn det vi fikk med sitronen. Her er det også sinken som blir oksidert, mens kobberet blir redusert.

05.10.15


Brenne magnesium


Utstyrsliste

Magnesiumbånd
Digeltang
Porselenskål
Gassbrenner
Fyrstikker
Periodetabell
Vernebriller

Hypotese

Stoffer som forbrenner blir varmt. Magnesiumet vil gi fra seg elektroner (oksydere) mens oksygenet får elektroner (reduseres). Dette er en eksoterm reaksjon.

Metode:

Vi startet gassbrenneren ved tenne fyrstikken først og så sette på gassen forsiktig på. Vi satte fyr på magnesiumbåndet ved å holde den over flammen med digeltangen. Når magnesiumbåndet tok fyr holdt vi det over porselenskålen. Reaksjonen gjorde at magnesiumet ble tørt og lagde et nytt stoff, Magnesiumoksid. Dette skjedde fordi magnesiumet ga fra seg elektroner.

Magnesiumbåndet ga fra seg elektroner til oksygenet og tok fyr, denne reaksjonen lagde krittstoffet vi ser på bilde nr. 3.

Denne reaksjonen var en redoksreaksjon, det ene stoffet ble oksydert, dvs. at det fikk flere oksygenatomer, mens det andre mistet oksygenatomer til det andre stoffet.

Molekyloppbygning

Utstyrsliste:

Molekylbyggesett
Periodetabell

Framgangsmåte:

Vi fikk som oppgave å bygge molekylene hydrogengass, klorgass, ogsygengass, nitrogengass, vann og hydrogenklorid med et molekylbyggesett. Vi måtte også fylle ut strukturformel, molekylformel og bindingstype.

Hydrogengass ligger øverst til venstre, under den er oksygengass, vann og hydrogenklorid.
På høyre side ligger klorgass og nitrogengass under.